NoS 14: Jeg løfter opp til Gud min sang
Jeg løfter opp til Gud min sang
ennu en gang
fra disse jordens daler.
Vår Herre Krist han henter meg
snart hjem til seg
i himlens høye saler.
Som lynet far,
han kommer snar,
da skal hans pris
på annet vis
de Guds basuner tale.Når min forløsning stunder til,
jeg gledes vil
og løfter opp mitt hode.
Da løses jeg, da går jeg inn
til vennen min,
Gud være evig lovet!
Da reises av
den mørke grav
det som var sådd
med sukk og gråt,
da er den søvn utsovet!Når fikentreet skyter blad,
jeg er så glad,
da vet jeg det blir sommer.
Når himmerikes blomster gror,
for visst jeg tror
Guds rike snarlig kommer!
Hans brud jeg er,
hans ring jeg bær,
har lampen tent
og hjertet vendt
til ham, all verdens dommer.En himmel ny så vel som jord,
det er hans ord,
da skapes til hans ære.
Se, Herrens bolig blant oss er,
han er oss nær,
og vi hans folk skal være.
La verden så
til grunne gå,
Guds ord består
om alt forgår,
den bro skal bruden bære!Gud skal da tørre av mitt kinn
hver tåre min.
Der ingen død skal være,
ei heller sorg, ei heller skrik,
ei pine slik,
som her Guds barn må bære.
Det første fort
er veket bort,
og gleden ny
i himlens by -
eia, hvor godt å være!Da synger jeg for tronen glad
et bedre kvad
og løfter palmegrene,
med hvite kleder som er todd
i Lammets blod
for Herrens øyne rene.
Halleluja!
Hva glede da!
Hva liflig klang!
Og all min sang
er Herren, Herren ene!NoS 56: Deilig er jorden
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!NoS 124: Klippe du som brast for meg
Klippe, du som brast for meg,
la meg skjule meg i deg!
La det vann og blod som går
fra din sides åpne sår,
rense meg i nådens pakt
fra all syndens skyld og makt.Om jeg alt mitt beste gav,
fyltes ikke lovens krav.
Ble min iver aldri matt,
gråt jeg både dag og natt,
synd og skyld er alltid der.
Bare du min frelse er!Intet kan jeg bringe deg,
til ditt kors jeg klynger meg.
Fattig i meg selv jeg er,
hjelpeløs til deg jeg ser.
Rens meg, Jesus, i ditt blod,
gi meg liv i nådens flod.Ved hvert flyktig åndedrag
og når jeg skal dø en dag,
når til ukjent land jeg går,
når jeg for din domstol står -
klippe, du som brast for meg,
la meg skjule meg i deg!NoS 172: Som den gylne sol frembryter
Som den gylne sol frembryter
gjennom den kullsorte sky
og sin stråleglans utskyter,
så at natt og mulm må fly,
så min Jesus av sin grav
og det dype dødens hav
oppstod ærefull av døde
imot påskemorgenrøde.Takk, du store seierherre,
takk, du livets himmelhelt,
som ei døden kunne sperre
i det helvedmørke telt!
Takk fordi at opp du stod
og fikk døden under fot!
Ingen tunge kan den glede
med tilbørlig lovsang kvede.Ligger jeg i syndens veie,
ligger jeg i armod ned,
ligger jeg på sykdoms leie,
ligger jeg i usselhet,
ligger jeg fortrengt, forhatt,
og av verden helt forlatt,
skal jeg hus i graven tage,
å, her er dog håp tilbake!Synd og død og alle pile
som av Satan skytes kan,
ligger brutt der du fikk hvile
hist i gravens mørke land.
Der begrov du dem og gav
meg en sikker trøstestav,
så ved din oppreisnings ære
jeg skal seiers palmer bære.Du til livet meg skal vekke,
det er din oppreisnings kraft,
la kun jordens støv meg dekke,
ormer tære all min saft,
ild og vann oppsluke meg,
dog jeg dør i tro til deg,
at mitt liv, når du befaler,
reises opp fra dødens daler.Herre Jesus, gi meg nåde
ved din gode Hellig Ånd,
at jeg så min gang kan råde
og veiledes ved din hånd
at jeg ei skal falle hen
i det dødens svelg igjen
hvorav du meg engang rykte
da du døden undertrykte.Takk for all din fødsels glede,
takk for alt ditt guddomsord,
takk for dåpens hellig væte,
takk for nåden på ditt bord!
Takk for dødens bitre ve,
takk for din oppstandelse,
takk for himlen du har inne,
der skal jeg deg se og finne.NoS 179: Jesus lever, graven brast!
Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!NoS 184: Påskemorgen slukker sorgen
Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;
den har oss givet
lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.Redningsmannen
er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Helvede greder,
himlen seg gleder,
himlen seg gleder med lovsang ny.
Redningsmannen
er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!Sangen toner,
vår forsoner,
vår forsoner til evig pris;
han ville bløde
for oss å møte,
for oss å møte i paradis.
Sangen toner,
vår forsoner,
vår forsoner til evig pris.Bøtt er brøden,
død er døden,
død er døden som syndens sold!
Nå ligger graven
midt i gudshaven,
midt i gudshaven i Jesu vold.
Bøtt er brøden,
død er døden,
død er døden som syndens sold.Mørket greder,
englekleder,
englekleder de er som lyn.
Om enn bedrøvet
smiler dog støvet,
smiler dog støvet ved englesyn.
Mørket greder,
englekleder,
englekleder de er som lyn.Se, i skarer
opp vi farer,
opp vi farer fra grav i sky.
Tungene gløder,
Herren vi møter,
Herren vi møter med lovsang ny.
Se, i skarer
opp vi farer,
opp vi farer fra grav i sky.NoS 187: Deg være ære
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Lyset fyller haven,
se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!Omkved:
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.Se, Herren lever!
Salig morgenstund!
Mørkets makter bever.
Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger:
Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger,
Kristus Herre er!Omkved
Frykt ikke mere!
Evig er han med.
Troens øye ser det:
Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære,
seier er hans vei,
evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.Omkved
NoS 202: Lov Jesu namn og herredom
Lov Jesu namn og herredom,
høgenglar i hans slott!
Ber krona fram med hyllings ljom,
og kron han allheims drott!Du vitneflokk i himmelkor
som tolmods krans har nått,
kved kongskvad for den Herre stor,
og kron han allheims drott!Du frelste hær av Adams ætt,
løyst ut av naud og nott,
pris han som nåde gav for rett,
og kron han allheims drott!Kvart folk i kvar ei heimsens bygd
her under soltjeld blått,
gjev han åleine herrehøgd,
og kron han allheims drott!Ja, gjev me med Guds kvite hær
av all vår hug og hått
syng songen ny for Herren kjær,
for Jesus, allheims drott!NoS 223: Kjærlighet er lysets kilde
Kjærlighet er lysets kilde,
kjærlighet er livets rot.
Derfor er Guds råd så milde,
derfor er Guds Ånd så god.
Jesus har den selv forklaret,
Ånden har den åpenbaret,
den kan kjennes i Guds fred
og det håp vi trøstes ved.Kjærlighet er livets krone,
kjærlighet er lysets glans.
Derfor sitter på Guds trone
Jesus nå med strålekrans,
han som lyset er og livet,
har for oss seg selv hengivet,
han forblir og lever ved
Guds, sin Faders kjærlighet.Kjærlighet er lovens fylde
og fullkommenhetens bånd,
den er hva vår Gud vi skylder,
den er frukten av hans Ånd.
Derfor med Guds-kjærligheten
vokser opp om kapp Guds-freden.
Vi skal også bli ved den
ett med sjelens beste venn.NoS 261: O store Gud, vi lover deg
O store Gud, vi lover deg,
til evig tid vi takker deg!
All verden sanner det og vet
at du er Gud av evighet.Deg priser himlens englehær,
den skare som for tronen er,
og sangen av serafer går
så langt som himlens hvelving når:"Du hellig, hellig, hellig er,
Gud Sebaot, vår Herre kjær,
og full er himmel, full er jord
av all din guddomsære stor!"Ja, bær oss, led oss, vis oss vei
til vi en dag får skue deg!
Vi søker glade til din favn,
hver dag velsigner vi ditt navn.O Herre, stå for oss på vakt,
la ingen synd i oss få makt!
Vi ber deg: Se i miskunn hit!
Til deg vi setter all vår lit.Så vær oss nådig, Herre Gud,
ja, vær oss nådig livet ut!
Du, Herre, er alt håp vi vet.
Vi rokkes ei i evighet. Amen.NoS 244: Den store, hvite flokk, å se
Den store, hvite flokk, å se
som tusen berge full av sne
med skog omkring
av palmesving,
for tronen, - hvem er de?
Det er den helteskare som
fra verdens store trengsel kom
og har seg todd
i Lammets blod
til himlens helligdom.
Der holder de nå kirkegang
med uopphørlig jubelklang
i høye kor,
hvor Gud han bor
blant alle englers sang.Her gikk de under stor forakt,
men se dem nå i deres prakt
for tronen stå
med kronen på
i himlens prestedrakt!
Sant er det, i så mangen nød
en tårestrøm på kinnet fløt,
men Gud har dem
straks de kom hjem,
avtørret på sitt skjød.
Fra syd og nord, fra øst og vest
de samles til hans løvsalsfest,
og Lammet selv
ved livets elv
er både vert og gjest.Til lykke, kjempesamling, ja,
nå tusenfold til lykke da,
at du var her
så tro især
og slapp så vel herfra!
Du har foraktet verdens trøst,
så lev da evig vel, og høst
hva du har sådd
med sukk og gråt,
blant tusen englers lyst!
Oppløft din røst, slå palmetakt
og syng av himmelsk kraft og makt:
Pris være deg
evindelig,
vår Gud og Lammet, sagt!NoS 268: Herre Gud, ditt dyre navn og ære
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele,
de trette træle,
alt som har mæle,
de skal fortelle din ære.Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler
blant stjernestimler
i høye himler
utallig vrimler Guds grøde.Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde
skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne, Guds rike.NoS 270: Store Gud, vi lover deg
Store Gud, vi lover deg,
priser høyt din makt og ære,
stemmer opp fra jorderik
evig sang med englehære!
Vend mot oss ditt velbehag
og vårt hjertes takk mottag!For din hvite trone står
syngende den store skare,
hilser evighetens år,
frelst fra jordens nød og fare.
Mektig bruser sangens lyd:
Hellig, hellig, Herre Gud!Himmelriket med Guds ord
sine grenser vidt utvider,
favner hvert et folk på jord,
stunder mot de sæle tider
da, o Jesus Krist, for deg
hvert et kne skal bøye seg.Hellig Ånd, med lys og makt,
ett med Faderen og Sønnen,
kom som Jesus selv har sagt,
styrk oss troen, håpet, bønnen!
Fyll hver fattig sjel som tror,
med den kraft som i deg bor!NoS 272: Hellig, hellig, hellig!
Hellig, hellig, hellig!
Herre Gud allmektig,
dag for dag vår lovsang
skal stige opp til deg!
Hellig, hellig, hellig!
Nådefull og prektig,
Fader, Sønn og Ånd,
all ære være deg!Hellig, hellig, hellig!
synger helgenskarer,
kaster sine kroner
for dine føtter ned.
Englehærers jubel
oppad mot deg farer,
du som var og er og
evig bliver ved.Hellig, hellig, hellig!
Lyset er ditt rike,
intet urent øye
kan se din herlighet.
Ene du er hellig,
ingen er din like,
full av makt og renhet
og av kjærlighet.Hellig, hellig, hellig!
Herre Gud allmektig,
jord og hav og himmel,
se alt skal prise deg!
Hellig, hellig, hellig!
Nådefull og prektig,
Fader, Sønn og Ånd,
all ære være deg!NoS 276: Lovsong skal all heimen kveda
Lovsong skal all heimen kveda
og tena Herren høg med gleda,
framfor hans åsyn fagnad stor!
Han er Gud, han ut oss valde
og mellom sine eigne talde.
Me lever ved hans veldes ord.
Tak nåden hans i famn,
lov, pris, velsign hans namn!
God er Herren:
Han har sin rett
og nåde sett
med sanning ifrå ætt til ætt.NoS 278: Deg, lysets Fader, lover vi
Deg, lysets Fader, lover vi,
din pris skal uten ende bli.
Halleluja, halleluja!
Med englehærers hyllingskor
vi jubler mot vår konge stor.
Halleluja, halleluja,
halleluja, halleluja,
halleluja!Du fyller himmel, jord og hav,
og evig er din herskerstav.
Halleluja, halleluja!
Dog, hvor de møtes, dine små,
der lar du nådens trone stå.
Halleluja, halleluja,
halleluja, halleluja,
halleluja!Vår sjel seg løfter over jord
og synger med i himlens kor.
Halleluja, halleluja!
Vi tilber deg i hellig skrud,
du er til evig tid vår Gud!
Halleluja, halleluja,
halleluja, halleluja,
halleluja!
NoS 295: Vår Gud han er så fast en borg
Vår Gud han er så fast en borg,
han er vårt skjold og verge.
Han frir oss ut av nød og sorg
og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiende hård
til strid imot oss står.
Stor makt og arge list
han bruker mot oss visst.
På jord er ei hans like.Vår egen makt er intet verd,
snart fikk vi banesåret.
Men én går frem i denne ferd,
som Herren selv har kåret.
Vil du hans navn få visst?
Han heter Jesus Krist,
den høvding for Guds hær,
i ham kun frelse er.
Han marken skal beholde!Om verden full av djevler var
som ville oss oppsluke,
vi frykter ei, vi med oss har
den som Guds sverd kan bruke.
Er verdens fyrste vred
og vil oss støte ned,
han ingen ting formår,
fordi alt dømt han går.
Et Guds ord kan ham binde.Guds ord det skal de nok la stå,
og ingen takk de høster.
Gud selv vil mektig med oss gå,
hans gode Ånd oss trøster.
Og om vårt liv de tar
og røver alt vi har,
la fare hen, la gå!
Mer kan de ikke få.
Guds rike vi beholder.NoS 299: Nå la oss takke Gud
Nå la oss takke Gud
med hjerte, munn og hender,
som overflødig godt
så uforskyldt oss sender,
som helt fra moders liv
på oss har nådig tenkt
og alt hva tjenelig er,
så rikelig oss skjenkt.Den evig rike Gud,
han oss fremdeles unne
sin glede og sin fred!
Han give at vi kunne
i nåden alltid stå,
og hva oss enn skal skje,
få hjelp i nød og død,
til sist hans åsyn se!Gud Fader og Guds Sønn
og deg, Guds Ånd skje ære!
Din skapnings lov og pris
skal vi for tronen bære!
Velsignet Guddom, du
som var og er og blir,
vi deg i ydmykhet
vårt takkeoffer gir.NoS 301: Lovsyng vår Herre
Lovsyng vår Herre,
den mektige konge med ære!
Lov ham, min sjel,
og la det din forlystelse være!
Stem opp en sang,
psalter og harpe, gi klang!
Syng for Gud Herren, den kjære!Lovsyng vår Herre,
som allting så herlig regjerer,
han som deg løfter
som ørnen på vinger og bærer.
Han lar deg få
mer enn du selv kan forstå,
bedre enn hjertet begjærer!Lovsyng vår Herre,
som allting så vel for deg lager,
han som deg helbred forunner
og vennlig ledsager,
han som i nød
favner deg ømt i sitt skjød,
gjemmer for sorger og plager.Lovsyng vår Herre,
som deg i din gjerning gir lykke,
han som med tusen velsignelser
vet deg å smykke!
Tenk dog derpå,
alt hva hans makt kan formå!
Tanken ditt hjerte henrykke!Lovsyng vår Herre,
min sjel og hva i meg mon være!
Alt som har ånde,
opphøye hans store navns ære!
Han er deg god,
å, gjør ham aldri imot!
Amen, han selv deg det lære!NoS 307: Til himlene rekker din miskunnhet, Gud,
Til himlene rekker din miskunnhet, Gud,
din trofasthet når dine skyer;
din rettferdshånd over bergene ut
er strakt over daler og byer.Som himlenes favn er din kjærlighet, Gud,
som havens dyp dine dommer.
Til frelsen fører du sjelene ut,
og skapningens sukk ihukommer.Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud
hvor menneskebarnene bygger.
I mulm er kjærlighetsvinger bredt ut,
vi skjuler oss i deres skygger.Du kveger i ørknen den tørstende sjel,
du berger den bevende due.
Hos deg er livets, det evige vell,
og lys i ditt lys skal vi skue.NoS 308: Alt står i Guds faderhånd
Alt står i Guds faderhånd,
hva han vil, det gjør hans Ånd,
av Guds nåde, til Guds ære
evig glade skal vi være
:/i vår Herres Jesu navn.:/Visse på at arv og lønn
har vi med Guds egen Sønn,
av Guds nåde, til Guds ære
evig glade skal vi være
:/i vår Herres Jesu navn!:/Felles om hans liv og fred,
lys og kraft og herlighet,
av Guds nåde, til Guds ære
evig glade skal vi være
:/ i vår Herres Jesu navn!:/NoS 311: Himmelske Fader, herleg utan like!
Himmelske Fader, herleg utan like!
Til alle stader når ditt store rike.
Stjerner du styrer og alt liv som yrer,
alt ned til mauren i mold.Mannsbarnet ville du i nåde verna,
miskunn og milde tér du oss så gjerna,
fører som Fader fram i lange rader
borni du vann ved din Son.Sonen du sende som vår Frelsar trugen.
Alle som vende heilt til honom hugen,
deim han òg frelsar og som sysken helsar,
leier deim fram til ditt fang.Fader, du sæle, høgt i himmel-stova!
Med barnemæle me ditt namn vil lova.
Takk, at du ville med ein faders milde
taka oss til dine born!NoS 331: Kom, kom og hør et gledens ord
Kom, kom og hør et gledens ord,
for Gud sitt lys har tent!
Den blinde ser og slaven får
sin frihet, ufortjent.Guds nåde lyser angsten bort,
og troen kommer inn
og varmer det som før var kaldt
av tvil og tankespinn.Og derfor gir jeg ham mitt ja
og kaller ham min Far,
for han vil gi meg evig liv
og alt han er og har.NoS 414: Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim
Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim,
lei du meg fram!
Eg går i mørke natt langt frå min heim,
lei du meg fram!
Før du min fot; eg treng ei sjå min veg
så langt og vidt - eitt steg er nok åt meg.Du veit det vel, eg bad ei alltid så:
Lei du meg fram!
Eg ville velja sjølv min veg, men no
lei du meg fram!
Eg ville leva fritt, var stolt og strid
og stor i mod - å, gløym den dårskaps tid!Di makt hev signa meg, då veit eg visst:
Du leier enn
i myr og fjell og hei, og så til sist
ein morgon renn,
då til meg smiler engleåsyn blid,
som eg hev elska før, men mist ei tid.NoS 416: Alltid freidig når du går
Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse;
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.NoS 468: Nærmere deg, min Gud
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg,
om det et kors enn er
som løfter meg!
Synes meg veien trang,
er det dog all min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!Vandrer jeg viden om,
solen går ned,
mørkt blir det, kun en sten
å hvile ved.
I nattens dyp til meg
finner du, Gud, din vei.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!Stigen jeg skuer reist
mot himlen opp.
Englene ferdes der
til høyest topp.
Nåde er all din vei,
oppad den fører meg,
nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!Derfor med våkent sinn,
fullt av din pris,
bygger et Betel jeg
på Jakobs vis.
Alter blir stenen meg,
pilgrimen takker deg:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!Evige Gud, til deg
lengter min sjel.
Herre, du alltid er
min lodd og del.
Tung eller lett min gang,
alltid det blir min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!NoS 490: Blott en dag, ett ögonblick i sänder
Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.Själv han är mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
Som din dag, så skall din kraft ock vara,
detta löfte gav han mig.Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.NoS 494: Å, for djup i Jesu kjærleik!
Å, for djup i Jesu kjærleik!
Utan grenser, botnlaus, fri!
Som ei mektig havsens bylgje
har han løynt mi syndetid.
Over, under, rundt omkring meg
er hans sterke kjærleiks straum,
driv meg fram imot mitt heimland,
dyre, fagre framtidsdraum!Å, for djup i Jesu kjærleik!
Sprei hans pris frå hav til hav:
Kor han elskar alle, alle,
frelser oss frå synd og grav,
kor han vaktar sine kjære
som han kjøpte med sitt blod,
kor han bed for veike vener,
sender kraft og trøyst og mod!Å, for djup i Jesu kjærleik!
Ingen stad eg kviler så.
Som eit mektig hav av signing,
som ei hamn av fred og ro!
Å, for djup i Jesu kjærleik!
Der min himmels himmel er.
Mine lengsler stig mot trona,
mine augo Lammet ser.NoS 497: Jeg er i Herrens hender
Jeg er i Herrens hender
når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender
sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe
av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge
få kraft i Jesu navn.Jeg er i Herrens hender
i alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
at Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
må gå den tunge vei,
fra himlens høye saler
hans øye følger meg.Jeg er i Herrens hender
når dagen dør i vest.
Min synd jeg stilt bekjenner
for ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde
og setter englevakt,
for natten han vil råde
med hellig guddomsmakt.Jeg er i Herrens hender
når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner,
fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde,
han gir meg trøst i sinn,
og glemt er ve og vånde
på vei til himlen inn.NoS 508: Å, tenk når engang samles skal
Å, tenk når engang samles skal
de frelstes menighet
av alle folkeslekters tall
/: i himlens herlighet! :/Å, tenk når Herrens vitnehær,
hans tjenere på jord,
de millioner møter der
/: som hørte deres ord! :/Å, tenk dog hvilken jubellyd,
en strøm av kjærlighet!
Tenk hvilken takk og pris og fryd
/: og salighet og fred! :/O Gud, hvor er din nåde stor!
Oss alle til deg drag,
at vi må stå blant frelstes kor
/: på denne høytidsdag! :/NoS 529: Om alle mine lemmer
Om alle mine lemmer
var fylt av bare sang,
om de så høyt istemmer
at det i skyen klang,
og sang jeg dag og natt,
jeg kunne ei gjengjelde
med takk Guds rikes skatt.Jeg vil min pris frembære,
o store Gud, til deg!
Deg være lov og ære
fordi du kalte meg,
og talte meg blant dem
som ved din store nåde
hos deg har fått sitt hjem.Du har blant oss din kirke
grunnfestet, Herre kjær.
Alt godt du ville virke
i menigheten her.
La her oss i ditt hus
i troskap mot deg vandre
og følge Ordets lys!La livets kilde flyte,
så ingen stanser den!
La folkeslag seg fryde
mens tider farer hen!
La lykkes Jesu navn,
så vi vår vei kan finne
inn i din faderfavn.Vår sang skal deg opphøye,
o Gud, som alt formår,
du ser oss med ditt øye
hvor vi i verden går.
Når vi har endt vår gang,
skal nye røster heves
og synge Sions sang!NoS 552: Dype, stille, sterke, milde
Dype, stille, sterke, milde
guddomsord fra himmelhavn
kaller, beder, sjeler leder
til den gode hyrdes favn,
vitner om hva oss er givet:
Jesus er vår vei til livet.Frelser kjære, takk deg være
for din nåde mot vår jord!
Tiden rinner, verden svinner,
evig dog består ditt ord.
Med ditt ord din nåde varer,
er vårt vern mot alle farer.Drag de mange sjeler bange
til deg ved din Hellig Ånd!
Alle vegne døden segne
for din sterke frelserhånd!
Før oss frem på livets veie,
før oss inn til livets eie!NoS 586: Lovsyng Herren! Han er nær!
Lovsyng Herren! Han er nær!
Midt iblant oss vil han være,
når vi synger, når vi ber
i hans navn og til hans ære.
Lovsyng Herren, gamle, unge,
pris hans navn, hver barnetunge!Herre, vær oss evig nær!
Vær oss nær når solen rinner,
og når sol og stjerneskjær
i den dype natt forsvinner!
La din Ånd ei fra oss vike
til vi ser deg i ditt rike!NoS 596: I dine hender, Fader blid
I dine hender, Fader blid,
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har,
ta du det alt i ditt forvar!Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, o Herre kjær.
Hva ditt er, hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.I deg jeg har den gode del.
Ditt ord er føde for min sjel.
Til hjelp i all min fattigdom
du kommer som du alltid kom.Det er min tro, o Fader blid,
i den jeg lever all min tid.
Ifra ditt barn du aldri vik,
så jeg kan arve himmerik!
Amen, amen, amen.NoS 599: Herre, signe du og råde
Herre, signe du og råde
og bevare nå oss vel!
Herre, la ditt åsyns nåde
alltid lyse for vår sjel!
Herre Gud, deg til oss vend
og din fred oss alle send!
Fader, Sønn og Ånd til sammen
være med oss alle! Amen.NoS 601: Jesus, styr du mine tanker
Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la meg leve så
at hvor jeg i verden vanker,
et Guds barn jeg være må!
La meg leve mine dager
deg til ære, meg til gavn,
og så dø når deg behager,
i ditt kjære frelsernavn.NoS 603: Kom, la oss kjærlig vandre
Kom, la oss kjærlig vandre
og legge hånd i hånd
og holde av hverandre
i dette trengsels land!
Som barn vi være må,
på veien ikke stride,
Guds engler ved vår side
som søsken med vil gå.De sterkere de svake
skal hjelpe trofast frem,
så ingen går tilbake,
men sammen alle hjem.
Så fremad, la enhver
seg selv for intet akte,
og kun derefter trakte
at Gud ham allting er!O venn, o du utkårne,
vårt hjertes himmerik,
du evige enbårne,
som kom og ble oss lik,
du all vår salighet,
vår ros, vår sol, vår ære,
vi ønsker kun å være
hos deg i evighet.NoS 607: Fred til bot for bittert savn
Fred til bot for bittert savn
gav oss Gud i Jesu navn,
fred oss kjøpte med sitt blod,
fred oss Jesus etterlot.
Kristendom er i en sum
fredens evangelium.Fred er kirkens velkomstord
og farvel på denne jord;
i vår dåp det til oss lød,
skal gjenlyde i vår død:
Fred med dere, Herrens fred,
nå og i all evighet!NoS 608: Så ta da mine hender
Så ta da mine hender
og før meg frem
inntil jeg salig ender
i himlens hjem!
Jeg kan ei gå alene,
nei, intet sted.
Hvor du meg fører ene,
jeg følger med.La intet mer meg skille
fra nåden din,
og gjør meg ganske stille,
o Jesus min.
Ved dine føtter ene
er barnet trygt,
på deg, på deg alene
min tro er bygt.Selv om jeg ei fornemmer
din sterke hånd,
min salighet dog fremmer
din gode Ånd.
Så ta da mine hender
og før meg frem
inntil jeg salig ender
i himlens hjem.NoS 611: Vi syng med takk og glede
Vi syng med takk og glede
for Gud, vår kjære Far.
Han kallar oss til ljoset,
og lovsong er vårt svar.Omkvede:
Lova Gud, lova Gud!
Til vår gjerning går vi ut.
Lova Gud, lova Gud!
Til vår gjerning går vi ut.Vi syng med takk og glede
for Gud, vår kjære Far.
Han kallar oss til livet,
og frimod er vårt svar.Vi syng med takk og glede
for Gud, vår kjære Far.
Han kallar oss til kjærleik,
og truskap er vårt svar.NoS 663: Du som veien er og livet
Du som veien er og livet,
deg vi har vårt håndslag givet,
deg det er på hvem vi tror.
Mellom alle verdens røster
bare din er den som trøster,
led oss i ditt hyrdespor!Hjelp oss på de trange stier,
støtt oss i de bratte lier,
sval oss under dagens brann!
Vokt oss på de glatte stene,
trøst oss, skal vi gå alene,
du som alltid vil og kan!Gi at deg vi følger efter,
styrk de små, de svake krefter,
bøy vår vilje, smelt vår tross!
La ditt navn i hjertet brennes,
så ved deg vi her må kjennes,
og du hist må kjenne oss!NoS 669: Kjærlighet fra Gud
Kjærlighet fra Gud
springer like ut
som en kilde klar og ren.
I dens stille bunn,
i dens dype grunn
gjemmes livets edelsten.Kjærlighet fra Gud
som en yndig brud
kommer smykket til oss ned.
Lukk kun opp din favn,
kom i Jesu navn,
himlen bringer den jo med.Kjærlighet fra Gud
er det store bud,
er det eneste jeg vet.
Bli i kjærlighet,
og du har Guds fred,
for Gud selv er kjærlighet.NoS 670: La huset bli bygget
La huset bli bygget
på Ordets klippegrunn!
Da rokkes ei muren
i stormværets stund.
La hjemmet få stå
i le av korsets tegn,
så skal dere leve
bak tryggeste hegn!
Hvor korset står vakt,
taper mørket sin makt.La arbeidet signes
ved bønnens sterke dåp!
Den lutrer hver lengsel
og løfter hvert håp.
Når soldagen gryr,
når kvelden bryter frem,
send bønnens hvite due
med bud fra deres hjem!
Hvor bønnen får makt,
står Guds engler på vakt.Gud signe dere begge
til livets sol går ned!
Det lyser på veien
at Gud er kjærlighet.
Han føre deres fot
til kongeborgen hen,
hvor ingen som møtes,
skal skilles igjen,
hvor alt er fullbrakt
ved Guds kjærlighets makt.NoS 671: Allmakts Gud og kjærleiks Fader
Allmakts Gud og kjærleiks Fader
som signar livet alle stader
og oss i hjarto kjærleik giv,
sign i sorgi og i gleda
dei to som fram for deg skal treda,
giv dei din kjærleiks rike liv!
I glede og i gråt,
vår Herre, ver attåt!
Vig dei saman
med kjærleiks band,
du allmakts hand,
og lei dei fram til livsens land!Gud, som ljos og glede sender,
og lukka held i dine hender,
ver du vår framtids faste borg!
Du med kjærleik huset byggjer
og heimen fredar, ætti tryggjer
og signar oss i fryd og sorg:
Sign brudgom og hans brud!
Sign deira kjærleik, Gud!
Klårt lat brenna
den altareld
til livsens kveld,
til evig bryllaupsfest dei held!
NoS 672: Gud Fader, du velsigne deim
Gud Fader, du velsigne deim
som saman no vil byggje heim,
sjølv må du med deim byggje!
Gjev helse, arbeidsmot og tru,
ver høgste gjest i huset, du,
og gjev deim trivd og tryggje!Lat himmelstigen reisast der,
og lat din ljose engleher
til vern om heimen skikkast.
Står huset på den faste grunn:
på livsens ord av Jesu munn,
då skal det aldri rikkast.
NoS 673: Kom, Jesus, ver gjest i vårt bryllaup!
Kom, Jesus, ver gjest i vårt bryllaup!
Velsign oss, kvinne og mann!
Gjev du vår kjærleik truskap
og styr vår tenande hand!
Nør i vår elskhugs lòge
den eld som er klår og sann!Å, lys gjennom stormar og fare
når voner rasar i grus!
Fyll våre arbeidsdagar
med lovsongs stigande brus!
Gjer både ånd og lekam,
vår Gud, til ditt tempelhus!Som vindane vekslar på havet,
slik skifter lagnad og kår.
Du knyter slekter saman
som dagar aukar til år.
Gud, lat oss gje og skapa,
når berre din vilje rår!Som kornet på åkrane spirer,
som natt mot morgon må snu,
lat med vår kjærleik veksa
ei sann og levande tru!
Unn oss i dine hagar
ei æve i lag å bu!NoS 695: Herre, jeg hjertelig ønsker
Herre, jeg hjertelig ønsker
å fremme din ære,
dertil du skapte meg
at jeg din tjener skal være.
Hvor er jeg sæl
som kan med liv og med sjel
tjene så nådig en herre!Å, at jeg kunne i gjerning
så gjerne jeg ville
prise deg, Fader,
all miskunns og kjærlighets kilde!
Til alt ditt verk
gjør meg lærvillig og sterk,
la meg ditt vennskap ei spille!Vekk selv mitt sinn
og oppmuntre meg flittig å sjunge!
Til din takksigelse
løsne min stammende tunge!
Immanuel,
du bør i legem og sjel
prises av gamle og unge!NoS 698: Å leva, det er å elska
Å leva, det er å elska
det beste di sjel fekk nå;
å leva, det er i arbeid
mot rikare mål å trå.Å leva, det er i livet
å finna det største verd;
å leva, det er å vinna
til sanning i all si ferd.Å leva, det er å leggja
all urett og lygn i grav;
å leva, det er som havet
å spegla Guds himmel av.NoS 706: Til kjærleik Gud oss skapte
Til kjærleik Gud oss skapte,
til kjærleik hjarta trår.
Dei livsens lukke tapte,
som ei Guds kjærleik når.Sin kjærleik Gud oss sender
i Sonen, Jesus Krist.
Dei som ei honom kjenner,
har ljos og lukke mist.Vår Herre gav oss livet
og lukka dag for dag.
Kva har me andre give
av ljos og hjartelag?Han gav oss nådedagar,
sin rikdom til oss bar.
Men mange går og klagar
med hugen kald og hard.Guds munn me skulle vera,
hans hand og hjartelag,
og Herrens gjerning gjera
så lenge det er dag.Han oss i hug og hender
legg kjærleiks kraft og liv,
og så han ut oss sender
med det som han oss giv.Det er den største æra
som gjevast kan på jord:
Guds kjærleiks tenar vera.
Då livsens lukke gror.Då veks den sanne gleda,
då vert vår livnad ny,
til eingong me får kveda
vår lovsong over sky.NoS 712: Syng ein song or hjartans grunn!
Syng ein song or hjartans grunn!
Lova Gud med mål og munn!
Alt av liv held han ved lag,
gåver gjev han dag for dag.
Difor takk for brød på bord,
takk for trøysta av hans ord,
takk for heimen vår på jord!Så har Gud skapt heimsens ring.
Her er fullt av gode ting:
Gras og grøde gror det her,
bær og frukter hagen ber.
Dyr og fisk og fuglar får
alt dei treng i sine kår.
Gud er Far i heimen vår.Midt i alt som er så vel,
ber me sorga i vår sjel:
at me øyder det han gav,
luft og vatn, land og hav.
Han som opna mildt si hand,
gav òg ansvar og forstand
til å vara det for han.Av vårt hjarta bed me då
at me rett må skjøna på
alle gåver som han gjev,
signing over dagsens strev,
at me takksamt tener han,
fylgjer med til livsens land,
kviler trygt i faderhand.NoS 715: Himmelske Far, du har skapt oss
Himmelske Far, du har skapt oss
i kraft av ditt levende ord.
Evner og krefter du gav oss
og myndighet over din jord.
Hele vårt liv skulle tjene
andre til nytte og gavn.
Herre, gjør hjertene rene
og gi oss å ære ditt navn.Hjem og familie, venner
og samfunn med dem vi har kjær,
alle de gaver du sender,
og hjelpen som alltid er nær,
kirken hvor du er til stede,
kraften du gir ved ditt bord -
alt får vi motta med glede
som barn av ditt rike på jord!Takk at du gav oss det største
da Menneskesønnen ble født!
Han er vår bror og den første
med fullverdig liv vi har møtt.
Lær oss å ofre deg penger,
vie deg krefter og tid,
så skal ditt rike nå lenger,
din hær rustes bedre til strid.Aldri blir gaven vår verdig!
Vi vet det, men gir likevel.
Soningens verk ble gjort ferdig
av ham da han ofret seg selv.
Nå kan vi tjene med glede,
frikjent på grunn av din Sønn.
Himmelske Far, gjør oss rede
til uselvisk offer og bønn!NoS 716: Gud, du er rik! Din godhet er stor
Gud, du er rik! Din godhet er stor,
din miskunnhet tar ikke slutt.
Du nærer og styrker din kirke på jord
og leger når håpet er brutt.Du gav din Sønn! I ham ble vi skapt
til gjerninger båret av tro.
Du frelste i kjærlighet det som var tapt,
og brakte nytt liv til å gro.Vi er ditt verk! Du eier oss, Gud,
med alle de goder vi har.
Du byr oss forvalte dem etter de bud
du gav oss, vår Skaper og Far.Styrk da vår tro! Tenn håp i vårt sinn,
fyll hjertet med kjærlighet varm!
Så går vi frimodig til tjenesten inn
i ly av din utstrakte arm.NoS 727: Guds kjærleik er som stranda
Guds kjærleik er som stranda og som graset,
som vind og vidd og jord og allheims rom.
Vi fridom fekk å bu der, gå og koma,
å seia ja til Gud og seia nei.
Guds kjærleik er som stranda og som graset,
som vind og vidd og jord og allheims rom.Vi vil ein fridom der vi er oss sjølve,
ein fridom vi kan gjera noko av,
der ingen tomleik finst, men rom for draumar,
ei jord der tre og blomar kan slå rot.
Guds kjærleik er som stranda og som graset,
som vind og vidd og jord og allheims rom.Og endå er det murar oss imellom,
og gjennom sprinkelverk vi tøyer hand.
Vårt fangerom er murt av redsle-steinar,
og fangeklede er vårt stengde eg.
Guds kjærleik er som stranda og som graset,
som vind og vidd og jord og allheims rom.Å døm oss, Herre, frikjenn oss i domen!
I di forlating fridom finst og von.
Den rekk så vide som din kjærleik vandrar,
til folk av kvar ein rase og nasjon.
Guds kjærleik er som stranda og som graset,
som vind og vidd og jord og allheims rom.NoS 739: Gud signe vårt dyre fedreland
Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!
Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.Vil Gud ikkje verja bygd og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
i heimen med fred og hyggja!
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen!NoS 740: Fagert er landet du oss gav
Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
såleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.Likjest vårt folk i mager jord
skjelvande blomen på bøen,
står utan livd i vind frå nord
tett innmed kanten av snøen.
Herre, du ser med miskunn ned,
folket vårt gjev du livd og fred,
er oss så kjærleg ein Fader.Her ned i grunnen sveitten rann
trufast åt fedrane våre.
Her dei sin heim og hugnad fann,
dogga med smil og med tåre.
Her har det flødt ei såkornflod
varm av vårt beste hjarteblod,
her har me grorbotn å veksa.Tidi ho renn som elv mot os,
fort skifter sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los
radt til dei seinaste ætter!
Herre, vår Gud, vårt Noregs Gud,
varda vårt land frå fjell til flud,
lær oss å gå dine vegar!Signa då, Gud, vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møde,
signa kvar ærleg arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud, utan deg den vesle urt
veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver du oss ljoset og livet!NoS 746: Velsignet er det hjem for visst
Velsignet er det hjem for visst
der lyset er vår Herre Krist!
Hvor han ei er, er verden tom,
med ham hvert hus en helligdom.Velsignet er det hjem, den ætt
hvor alle er i troen ett,
hvor sammen de vil tjene Gud
og trofast følge Herrens bud.Velsignet er hvert hus og rom
som gjøres til en helligdom
der bønnens ild er stadig tent,
og Faderen i ånd er kjent.Velsignet folk, velsignet land
hvor troen hjemstavn finne kan,
hvor Herrens fred og varetekt
er hellig arv fra slekt til slekt.O Herre Jesus, hjelp du meg,
så jeg og mine tjener deg,
i troskap lever som du vil
og hører deg for evig til.NoS 750: Eg har ei teneste stor for Gud
Eg har ei teneste stor for Gud
frå dag til dag i det stille,
der kvardagskleda vert høgtidsskrud
og livsens småting så gilde.
Ja, skal eg eingong det store få,
eg må med truskap i alt det små
i Jesu fotefar lydig gå
/:og vilje det Jesus ville.:/Når då eg spør meg kvar arbeidsdag:
Kva ville Jesus vel gjere?
Så gjev han livsmod og arbeidslag,
så livet provar mi lære.
Om av og til det vert kvardagsgrått,
så det i striden går tungt og trått,
med bøn og bibel vert allting godt;
/:for Jesus vil krafta vere.:/I alt Guds vilje er underfull,
han har til Ordet seg bunde,
der perlesteinar og sylv og gull
til livsens byggverk vert funne.
Og når det eingong for alvor gjeld,
og livet prøvast skal gjennom eld,
Guds eige byggverk si prøve held.
/:Av småting vert storverk vunne.:/Så er mi teneste stor for Gud,
og heimen han er mi kyrkje,
der arbeidstrøya er presteskrud
i alt mitt ærlege yrke.
Så er det heime i stova fred,
til alt mitt arbeid stig englar ned,
dei har Guds rike velsigning med,
/:som dagen så er min styrke.:/NoS 757: Å, Gud, vårt vern i farne år
Å, Gud, vårt vern i farne år,
alt fremtidshåp vi vet,
vårt ly mot stormene som slår,
vårt hjem i evighet!I skyggen av din kongestol
bor helgenskaren trygt,
for du er seier, du er sol:
Vårt hus på berg er bygt.Før hav og høyder på ditt bud
ble til, og verden var,
av evighet er du, vår Gud -
vår konge og vår far.For deg er tusenårig prakt
som kvelden når den flyr,
som siste bleke nattevakt
før soloppgangen gryr.Ja, tiden er en stadig strøm:
Den tar oss alle med.
Snart er vi borte lik en drøm,
hvem husker så vårt sted?Å, Gud, vårt vern i farne år,
alt fremtidshåp vi vet,
vær du vårt hjem mens stormen slår
og så i evighet!NoS 765: No livnar det i lundar
No livnar det i lundar,
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.Guds kyrkje lysa skulle
som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde
og utan solargladGuds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser,
ligg støtt i ljos og fred.Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song,
du spår at Gud oss lagar
ein betre vår ein gong,då me med vigsla tunge,
med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge
skal lova Herren vår!NoS 807: Nå skrider dagen under
Nå skrider dagen under,
og natten veller ut,
forlat for Jesu vunder
vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss bevare,
de store med de små,
hans hellig engleskare
en skanse om oss slå!Når mørket jorden blinder
og dagens lys tar av,
det tidemål oss minner
om dødens mørke grav.
Ved hvert et trinn her nede
lys for oss, Herre Krist,
fyll hjertet med din glede,
gi salighet til sist!NoS 807: Nå skrider dagen under
Nå skrider dagen under,
og natten veller ut,
forlat for Jesu vunder
vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss bevare,
de store med de små,
hans hellig engleskare
en skanse om oss slå!Når mørket jorden blinder
og dagens lys tar av,
det tidemål oss minner
om dødens mørke grav.
Ved hvert et trinn her nede
lys for oss, Herre Krist,
fyll hjertet med din glede,
gi salighet til sist!NoS 808: Se, solens skjønne lys og prakt
Se, solens skjønne lys og prakt
har ført sitt løp til ende,
seg verden har til hvile lagt,
tenk, sjel, hva deg mon hende!
Tred frem for himlens port,
kast all bekymring bort,
la dine øyne, hu og sinn
på Jesus være rettet inn!De blanke stjerner skinner vel
og skyter lyse stråler
i nattens mulm på dal og fjell;
dog meget mer tilmåler
rettferdighetens sol
meg lys fra nådens pol.
Min Jesus, han er sol og skjold,
jeg overgir meg i hans vold.Vel lukker søvnen denne natt
så mangt et trettet øye,
dog våker en som ei blir matt
og trettes ei av møye:
Du, Jesus, våken er,
ditt øye har meg kjær.
Jeg er hos deg av hjertens grunn,
skjønt øyet lukker seg til blund.Med deg vil jeg til hvile gå,
jeg er i dine hender,
du vil, min vekter, akte på
min sjel, til natten ender.
Jeg frykter ingen nød,
ei Satan eller død.
Når jeg med deg til hvile går,
med glede jeg igjen oppstår.NoS 811: Nå lukker seg mitt øye
Nå lukker seg mitt øye,
Gud Fader i det høye,
i varetekt meg ta!
Fra synd, fra sorg, fra fare
din engel meg bevare,
som ledet har min fot i dag.NoS 812: Fager kveldsol smiler
Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
høyr, kor sterkt det susar
i den stille kveld!Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
ingi klokke bera
honom kvilebod.Så mitt hjarta stundar,
bankande i barm,
til eg eingong blundar
i Guds faderarm.NoS 814: O bli hos meg
O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger - dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!Snart svinner livets dag, det kvelder fort,
og jordens lys alt mørkner og går bort,
forandrings skygge følger tro min vei -
o du som ei forandres, bli hos meg!Hver time trenger jeg din sterke vakt,
kun for din nåde viker mørkets makt;
hvor skal jeg vandre trygt foruten deg?
I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!Når du velsigner, ei av frykt jeg vet,
sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei.
Du som har seiret, Herre, bli hos meg!O la meg se ditt kors i dødens gys,
driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!NoS 816: Bred dina vida vingar
Bred dina vida vingar,
o Jesus, över mig
och låt mig stilla vila
i ve och väl hos dig!
Bliv du mitt allt i alla,
min visdom och mitt råd,
och låt mig alla dagar
få leva blott av nåd!Förlåt mig alla synder
och två mig i ditt blod!
Giv mig ett heligt sinne,
en vilja ny och god!
Tag i din vård och hägnad
oss alla, stora, små,
och låt i frid oss åter
till nattens vila gå!NoS 820: Dagsens auga sloknar ut
Dagsens auga sloknar ut,
kveldsol ned i vester glader.
Skuggen stig frå dal til nut,
mørkret sigrar alle stader.
Jesus, hjartans sol og skatt,
Jesus, ver mitt ljos i natt!Kvar ei kveldstund når eg fer
etter dagsens strid til kvila,
ver meg med din nåde nær,
lat di åsyn til meg smila!
Lat du mildt mitt auga att!
Jesus, ver mitt ljos i natt!Lys du over meg din fred,
Jesus, ver mi sol og stjerna!
Livs-sol, som går aldri ned,
meg mot mørkers hugskot verna!
Stjerna, over huset statt!
Jesus, ver mitt ljos i natt!Når mi livs-sol sig i hav,
og eg under mold skal sova,
lys meg då igjennom grav!
Så eg skal i ljos deg lova.
Du som mørkers makter batt,
Jesus, lys i daudens natt!NoS 826: Her møtes alle veie
Her møtes alle veie
på gravens bratte rand,
her er vårt siste leie
i skyggers mørke land.
Her synker alle hender,
her visner hver en krans,
her samles muldens frender,
her falmer støvets glans.Men han som tok med glede
imot oss i vår dåp,
forbyr vår søskenkjede
å sørge uten håp.
Hvor, til Gud Faders ære,
vår drott med seier fór,
der skal hans tjener være
med ham, sin Herre stor.Så smile da hvert øye
selv gjennom tåresky.
Vi skimter i det høye
det store morgengry!
Med takk vi folder hender
i Jesu Kristi navn,
for støvets veier ender
i herlighetens havn!NoS 830: En dalende dag, en stakket stund
En dalende dag, en stakket stund
har legemets liv vi til gave,
og slektene skifter som løv i lund
i jordens frodige have.
Så synker vi stilt, så har vi vårt sted
blant tusene glemte grave.Og dog mitt hjerte forferdes ei,
min sjel er freidig og rolig,
i liv og i død jeg vet min vei,
med begge jeg er fortrolig;
for Kristus, Guds Sønn, har lovet meg
i Faderens hus en bolig.Selv foran han gikk å berede sted,
et hus ikke gjort med hender,
en evig bolig med liv og fred,
med rom for alle Guds venner.
Der skal vi ham se etter stridens år
om tro vi vårt løp fullender.Vel intet øye fra jordens egn
har skimtet dets skinnende saler,
vel aner vi kun i billed og tegn
dets glans her i tåkenes daler;
men veien, veien den har vi kla
i Jesus, hans gjerning og tale.Ja, du er veien, vår Frelser sann,
til alle elendige givet,
ditt ord som aldri bedrage kan,
det sannheten er og livet.
Og alt jeg syndet min livsens dag,
for din skyld er det tilgivet.Så sovner jeg trygt i ditt hellige navn,
du våker til natten ender;
når morgenen stiger, jeg er i havn
og fedrelandet gjenkjenner.
Da kysser jeg med usigelig fryd
de naglemerkede hender.NoS 836: Bedre kan jeg ikke fare
Bedre kan jeg ikke fare
enn å fare til min Gud.
Bedre kan jeg ikke svare
når jeg får om døden bud,
enn at jeg er vel beredt
og vil gjerne følge med.
Bedre kan jeg ikke stige
enn å flytte til Guds rike.Bedre kan jeg ikke fremmes
enn å dø i Jesu navn.
Bedre kan jeg ikke gjemmes
enn i Herrens hånd og favn.
Himlens hus har hellig fred,
der er gjort i stand et sted.
Liv og lyst og fred og glede,
alt er der i Gud til stede.Derfor takker jeg av hjertet
Gud som tar imot min ånd.
Endt er snart den siste smerte,
jeg er trygg i Herrens hånd.
Krist som mine synder bar,
og som alltid trofast var,
all min syndeskyld vil dekke
og av dødens søvn meg vekke!NoS 838: Gud, når du til oppbrudd kaller
Gud, når du til oppbrudd kaller,
hele livets dag trer frem:
barndom, ungdom, moden alder,
arbeid, hvile, gjerning, hjem.
/:Alt jeg ser i dødens port:
sorg og glede, smått og stort.:/Takk for alle livets gleder,
tusenfryd ved veiens kant,
takk for sorgens stille steder,
takk for hver en venn jeg vant!
/:Takk for minner, takk for håp,
takk for smertens bitre dåp!:/Gud, for deg jeg vil meg bøye,
skrifte all min synd for deg.
Alt det skjulte ser ditt øye,
ser du troens gnist hos meg?
/:Dårlig lød jeg Jesu bud,
fattig var mitt ord om Gud.:/Jesus sitter ved mitt leie,
han har tid når andre går;
han sin fred meg gir i eie,
han det tause sukk forstår.
/:Sterkest stråler korsets lys
midt i dødens kolde gys.:/Gud, som meg til arbeid kalte,
og som nå meg hvile bød,
du som mine dager talte,
og som gav meg livets brød,
/:hjelp meg i den siste vakt!
Kle meg i din hvite drakt!:/NoS 843: Eg veit i himmerik ei borg
Eg veit i himmerik ei borg,
ho skin som soli klåre,
der er kje synder eller sorg,
der er kje gråt og tåre.Der inne bur Guds eigen Son
i herlegdom og æra,
han er mi trøyst og trygge von,
hjå honom eg skal vera.Eg er ein fattig ferdamann,
må mine vegar fara
herfrå og til mitt fedreland,
Gud, meg på vegen vara!Eg med mitt blod deg dyrt har løyst,
eg inn til deg vil treda,
og gjeva hjarta mod og trøyst
og venda sorg til gleda.Er du meg tru og bruka vil
Guds ord og sakramente,
di synd er gløymd, di sorg vert still,
di heimferd glad du vente!Når verdi all som drivesand
med gull og gleda viker,
då stend eg ved di høgre hand,
ein ven som aldri sviker.Eg fattig hit til verdi kom
og rann av ringe røter,
fer herifrå med handi tom,
og dødens vald meg møter.Men visst eg veit ein morgon renn
då dødens natt skal enda.
Min lekam opp or gravi stend
og evig fryd får kjenna.Så hjelp oss du, vår Herre Krist,
ditt blod for oss har runne:
Din beiske død har sant og visst
oss himmelriket vunne.Me takkar deg til evig tid,
Gud Fader, alle saman,
for du er oss så mild og blid
i Jesus Kristus! Amen.NoS 855: Tenk når engang den tåke er forsvunnet
Tenk når engang den tåke er forsvunnet
som her seg senker over livet ned,
når dagen evig klar er der opprunnet,
og lys omstråler meg med himmelsk fred!Tenk når engang er løst hver jordisk gåte,
besvart hvert "hvorfor" som jeg grunnet på!
Tenk når jeg da får se Guds handlemåte,
når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!Tenk når engang hver hjertesorg er slukket,
hvert sår er legt, og stillet alle savn,
hver smertes-tåre tørret av, når sukket
er gjemt og glemt i kjærlighetens favn!Tenk når engang med utildekket øye
jeg ham skal se som her jeg trodde på!
Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye,
når jeg med takk skal for hans ansikt stå!Tenk når engang jeg uten synd skal leve,
hver tanke ren, hver gjerning uten brist,
når aldri jeg behøver mer å beve
for muligheten av en syndig lyst!Tenk når engang i himlens gylne saler
jeg med den venn som jeg på jorden fant,
i lyset om et evig liv skal tale,
og om det liv som lik en drøm forsvant!Tal denne trøst, o Frelser, til mitt hjerte
når lang og tung meg synes veien hjem.
Din trøst skal dempe hver en bitter smerte
og lokke smilet gjennom tårer frem!NoS 856: Jeg vet meg en søvn i Jesu navn
Jeg vet meg en søvn i Jesu navn,
den kveger de trette lemmer.
Der redes en seng i jordens favn,
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmerik
og sorgene sine glemmer.Jeg vet meg en aftentime god
og lengter vel somme tider
når jeg er av reisen trett og mod,
og dagen så tungsomt skrider.
Jeg ville til sengs så gjerne gå
og sovne inn søtt omsider.Jeg vet meg en morgen lys og skjønn,
der synges i livsens lunder,
da kommer han, Guds velsigned' Sønn,
med lystelig ord i munne.
Da vekker han oss av søvne opp
alt uti så sæle stunder.Den morgen, den har jeg meg så kjær
og drager den titt til minne.
Da synge jeg må og se den nær,
den sol som strør gull på tinde,
som småfuglen ut mot morgenstund
opp under de høye linde.Da treder Guds Sønn til gravens hus,
hans røst i all verden høres.
Da brytes alt stengsel ned i grus,
de dype havsgrunner røres.
Han roper: Du døde, kom her ut!
Og frem vi forklaret føres!Da åpnes den dør til himlens stad,
der nevnes de kårnes navne.
Gud, la oss da alle møtes glad
og ingen av våre savne!
Det unne oss Gud for Kristi blod,
vi måtte i himlen havne!NoS 860: Å salige dag som i håpet vi venter
Å salige dag som i håpet vi venter,
da alle bekjenner at Herren er Krist,
og menneskeslekten har funnet forløsning:
Guds rike har vunnet all verden til sist!
Da døden er kuet og synden forsvunnet,
og Frelserens fylde for evig er vunnet.Den kommer, den kommer, den dag som vi venter.
Vi skuer dens stråler på morgenens sky.
Skjønt mørket er mektig i dødsskyggens daler,
begynner alt dagen på berget å gry.
Den kommer og tørrer de sørgendes tåre,
den kommer og oppfyller lengslene våre.Den kommer, den kommer, den dag som vi venter,
da himmelens Herre er konge på jord,
da kjærlighet seirer og verden forenes,
og folkene benkes ved brudgommens bord,
den dag som gir svar på de helliges bønner,
da Kristus vår tro med beskuelse lønner.Den kommer, den kommer, den dag som vi venter,
den lyseste dag som i verden skal gry,
da allmaktens Herre alene regjerer,
og Satan og synd for hans åsyn skal fly,
da skapningen frigjort fra synder og strider
forkynner hans ære til evige tider.NoS 862: Jeg er en seiler på livets hav
Jeg er en seiler på livets hav,
på tidens skiftende bølge.
Den Herre Jesus meg kursen gav,
og denne kurs vil jeg følge.
Jeg stevner frem mot de lyse lande
med livsens trær på de skjønne strande,
hvor evig sol og sommer er.Iblant jeg seiler for medvinds bør
i andres kjølvann og følge
som just lik meg denne reise gjør
hen over jordlivets bølge.
Og havet smiler, og solen skinner,
min dag så stille og blid henrinner,
mens vinden fyller alle seil.Men ofte ensom i brott og brann
i uværsnetter jeg seiler,
da ingen kjenning jeg har av land,
og intet fyrtårn jeg peiler.
Men når jeg nær tror mitt skip begravet,
da kommer Jesus på bølgehavet,
om først i siste nattevakt.Mitt skip er lite og havet stort,
det rommer tusene farer.
Men storm og bølge ei skyller bort
det skip som Herren bevarer.
For ennå skjer det som før det gjorde,
når Jesus selv kom mer innen borde,
da legger havet seg igjen.Når siste storm er engang ridd av,
og hjemmets kyster jeg skimter,
jeg ser i solglans et annet hav,
krystall som funkler og glimter.
Jeg skuer portenes perlerader
og hører englenes myriader
som hilser meg velkommen hjem.La ankret falle! Jeg er i havn
i ly for brenningens vover!
Jeg kaster meg i min Frelsers favn,
han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller,
mens ankret sakte og stille faller
i evig hetens lyse land.NoS 871: La oss vandre i lyset
/:La oss vandre i lyset
liksom Han er lys,
vandre i Guds lys,:/
vandre i Guds lys, (3x)
vandre i Guds kjærlighets lys./:La oss elske hverandre
liksom Han har elsket oss,
vandre i Guds lys,:/
vandre i Guds lys, (3x)
vandre i Guds kjærlighets lys./:La oss tilgi hverandre
liksom Han har tilgitt oss,
vandre i Guds lys,:/
vandre i Guds lys, (3x)
vandre i Guds kjærlighets lys./:La oss be for hverandre
liksom Jesus ber for oss,
vandre i Guds lys:/
vandre i Guds lys, (3x)
vandre i Guds kjærlighets lys.NoS 943: Måne og sol
Måne og sol, skyer og vind
og blomster og barn skapte vår Gud.
Himmel og jord, allting er hans,
Herren vår Gud vil vi takke.Omkved:
Herre, vi takker deg,
Herre, vi priser deg,
Herre, vi synger ditt hellige navn!Jesus, Guds Sønn, død på et kors
for alle, for oss, lever i dag.
Ja, han er her, ja, han er her.
Herren vår Gud vil vi takke.Omkved
Ånden, vår trøst, levende, varm
og hellig og sterk, taler om Gud,
bærer oss frem dag etter dag.
Herren vår Gud vil vi takke.Omkved